Quantcast
Channel: Torstein Dahle » politikk
Viewing all articles
Browse latest Browse all 6

Regjeringens "vekstpakke" treffer ikke blink

$
0
0

Først noen rosende ord: Det er bra at det skjer skjerping av petroleumsskattesystemet, men det gjenstår mye å gjøre med det. Det er også bra å redusere skattefavorisering i formuesbeskatningen av næringseiendom og sekundærboliger. Det er viktig å peke på at favorisering av næringseiendom er favorisering av eiendomsinvestorer, som i stor grad er helt andre enn dem som faktisk driver næringsvirksomhet i disse lokalene.   Det er også generelt bra å nedprioritere petroleumsrettet virksomhet til fordel for annen næringsvirksomhet på fastlandet.

Men den framlagte pakken preges av to store problemer:

• Den er altfor generell og lite målrettet til å kunne bety særlig mye. En viktig årsak er at EØS-avtalen hindrer målrettede tiltak.

• Den griper ikke fatt i det som først og fremst skaper problemer for den ikke-oljerettede fastlandsindustrien: Det ekstreme investeringsnivået i olje og gass, og at olje og gass i praksis prioriteres altfor høyt.

Å senke alle aksjeselskapers skatteprosent fra 28 til 27 prosent, betyr lettelse også for et enormt antall aksjeselskaper som ikke driver med noe som skaper produktive arbeidsplasser. Det samme gjelder næringsvirksomheten til en rekke enkeltpersonforetak, som nå loves en tilsvarende skattelettelse. Finansmeglere, eiendomsmeglere, skjønnhetsstudioer, reklamebyråer og telefonsalgsselskaper, en rekke næringslivsadvokatfirmaer – alle disse er eksempler på virksomhet som nå vil få lavere skatteprosent.

En ny startavskrivning på 10 prosent første år i saldogruppe d, kan høres bra ut når det i regjeringens pressemelding står at denne saldogruppen består av «maskiner mv.». Den inneholder ganske riktig maskiner, men det lille tillegget «mv.» er mye mer innholdsrikt. Denne gruppen inneholder f.eks. alt inventar og alle de personbilene som aksjeselskaper og personlig næringsdrivende eier. Den vanvittige sløsingen i kjøpesentre der butikker til stadighet endrer inventaret sitt og overinvesteringen i mer eller mindre luksuriøse firmabiler er formål som det ikke finnes noen god grunn til å stimulere, tvert imot.

Men den virkelig store trusselen er hvordan de ekstremt store olje- og gassinvesteringene skviser ut industri

som ikke er oljerettet. Statistisk Sentralbyrå antar at olje- og gassinvesteringene i 2013 vil ligge på omkring 200 milliarder kroner. De samlede industriinvesteringene antas å ligge på omkring 20 milliarder kroner. Kapitalen har mye større interesse av antatt høyprofitable investeringer i petroleumsrettet virksomhet enn i øvrig industri. Verdifull og framtidsrettet industriell kompetanse går tapt når bedrifter legges ned fordi de ikke er like lønnsomme som satsing på en mer kortvarig petroleumsvirksomhet. Ekstreme profitter i olje- og gassektoren presser opp profittkrav og kostnader for virksomhet som ikke er petroleumsrettet.

Den voldsomme petroleumsinnrettingen av norsk næringsvirksomhet er meget farlig, fordi den er sårbar for alt som kan bety nedbremsing av slik aktivitet, f.eks. olje- og gassprisfall pga overinvestering og utvikling av ny (og ofte miljøfiendtlig) teknologi som utvinning fra tjæresand og fra oljeskifer (fracking). Og framfor alt: Den voldsomme satsingen på fossile energikilder går på bekostning av enøk og satsing på fornybar energi, og den er sterkt miljøfiendtlig.

I stedet burde Regjeringen og Stortinget ta et krafttak for å sette bremsene på, gjennom bl.a. stopp i nye utviklingstillatelser og stopp i godkjenning av planer for utbygging og drift (PUD). Riktignok vil det ta tid før dette gir noe særlig virkning, men det er ikke desto mindre helt nødvendig. Samtidig må det iverksettes en rekke mulige tiltak for å stimulere til at den avanserte teknologiske kompetansen som er utviklet i petroleumssektoren, kan tas i bruk på andre områder.  Også andre målrettede tiltak rettet mot fastlandsnæringer må iverksettes, også slike som utfordrer EØS-avtalen. Dette har hast. I fastlandsnæringene skjer det nå mye som truer arbeidsplasser og den utrolig verdifulle «know how» som arbeidsfolk har i mange næringer.

EØS-avtalen er dessverre et alvorlig hinder for en handlekraftig politikk for å vri norsk næringsutvikling bort fra olje og gass og over til framtidsrettet satsing på fornybar virksomhet. Den må vi komme oss ut av, og i mellomtiden må iverksettingen av nødvendige offentlige tiltak ikke la seg stoppe av at de eventuelt utfordrer EØS-avtalen.

zp8497586rq

Viewing all articles
Browse latest Browse all 6

Latest Images